Vi har tenkt å legge ut på våre hjemmesider en serie som vi tenker kan hete «Ondskap eller dumskap»? Spesielt saklig er tittelen ikke, men de gangene vi har tenkt å bruke den, har forvaltningen for lengst forlatt ethvert ærlig saklighetsnivå.

 

Vi ser stadig at byråkrater i stat og kommune gjemmer seg bak paragrafer som gir dem «fritt skjønn» eller «skjønnsmargin» til å være så lettvinte de vil med fakta, tolking av planer og hva de synes uten at noen reelt sett overprøver dem.

 

Det oppleves å være stor forskjell på den enkelte saksbehandlers samvittighet overfor både juss og fakta. For den enkelte borger vil det kunne bety hele forskjellen på resultatet.

 

Først ut er episoden om lyshuset på Bygdø. Det er et skrekkens eksempel på at maskiner som ikke tenker, fatter vedtak, selv før man har innført noen form for kunstig intelligens. Det er mer treffende med kunstig uintelligens, skjønt uintelligente er de nok ikke de som står bak. Antagelig bare er de bare late og lite interessert i å tenke selv.

 

Vi synes det er så ille at det like gjerne kan vær ren ondskap mot en gammel dame. Hennes store synd er å ta vare på sin have på en eiendom som er fra 1700-tallet og Bygdøs eldste eller nest eldste hus.

 

Vi laget filmen i håp om at stasforvalter Valgerd ville bry seg. Se selv på filmen nederst i artikkelen:

​

Kort om saken:

Saken gjelder i korte trekk et lite lysthus på Bygdøy, i en privat hage. Det gamle lysthuset var råteskadet, og tiltakshaver rev dette og bygget et nytt. Det viste seg å være dumt. Kommunen mente hun måtte søke om et nytt lysthus, og tok ikke hensyn til at det hadde stått et likt et der fra før. Lysthuset var nå kommet i strid med byggeforbudet i strandsonen, og avslag ble gitt. Avslaget er begrunnet i friluftshensyn og privatisering.

 

Tiltaket ligger imidlertid inne i en privat hage, bak en stor hekk og er ikke synlig – og Statsforvalteren er (slik vi forstår siste brev) enig i at allmennheten ikke har noe her å gjøre. Man skal altså ikke privatisere noe som er privat – av hensyn til allmennheten. Forstå det den som kan. Hvilke interesser allmennheten har her er ikke kommentert.

 

Ikke nok med det. Kommunen har opparbeidet en sti tvers gjennom hagen til tiltakshaver, som regulerer ferdselen ned til stranden. Dette har kommunen aldri gitt grunneier kompensasjon for, og hun har ikke krevd noe heller. Stien deler hagen i to, og er godt merket. Man ser ikke lysthuset fra stien. Statsforvalteren mener tydeligvis at dette ikke er nok. Det er viktig å unngå privatisering også inne i hagen, bak hekken.

 

Saksbehandler har også vektlagt landskapshensyn. Vi har fremhevet at eiendommen er regulert til bolig, og at det er et boligområde man ser fra sjøen. Lysthuset endrer ikke dette. Lysthuset er plassert blant boliger og annen bebyggelse. Hvilke landskapshensyn er det saksbehandler snakker om? Det sier de ikke noe om. Det uttales kun at landskapshensyn skal tas.

 

Statsforvalteren har ikke funnet brevene som ligger på saken om at byantikvaren har ombestemt seg hva gjelder bevaringsreguleringen, og har ikke en gang giddet å etterspørre dem. Byantikvaren har i etterkant av kommunens behandling uttalt at det har vært et lysthus her fra gammelt av og at de tok feil om dette under kommunens behandling. Hvorfor kan ikke dette ha påvirket hele behandlingen? Ønsker man ikke å bringe eiendommen i samsvar med byantikvarens syn på historikken?

 

Vedtakets form og innhold bærer sterkt preg av hastverksarbeid. Det er bare å ta en titt på formatet det er skrevet i, som i seg selv viser at det skrevne ikke kan være godt nøye over.