Er din gamle brygge lovlig oppført selv om du ikke finner papirer på godkjenning i kommunen?
Dette var tema i en sak vi førte i Oslo tingrett nylig. Saken ble ført på vegne av noen hytteeiere med hytte på en øy i Kragerø. Saken gjaldt to brygger som begge var tatt av isen. Bryggene reiste ulike problemstillinger, med tillatelser gitt til ulike tider. Staten mente begge de opprinnelige bryggene oppført på henholdsvis 1960-tallet og 1984 var ulovlig oppført, ettersom man ikke fant søknader eller tillatelser.
​
​
Bryggene ble tatt av isen en vinter, og eierne ønsket å gjenoppføre bryggene med samme størrelse. Det sa Kragerø kommune ja til, men både Fylkesmannen (nå Statsforvalteren) og Kommunal- og moderniseringsdepartementet sa nei. De mente bryggene var ulovlig oppført i utgangspunktet og at bryggene måtte holde seg innenfor dagens kommuneplan. Hovedbryggen måtte da reduseres fra 54 kvm til 12 kvm. Den andre bryggen måtte fjernes, ettersom det ifølge Staten ikke var tillatt med mer enn én brygge.
​
Oslo tingrett støttet oss imidlertid i vårt syn på at bryggen fra 1960-tallet ikke var meldepliktig da den ble oppført og derfor lovlig. Det var heller ingen begrensinger på antall brygger som var tillatt i 1984, så lenge bryggen skulle tjene til atkomst. Staten tapte saken på alle punkter. Dommen er rettskraftig.
​
​
Byggeforbudet i den midlertidige loven av 25. juni 1965 nr 5 om forbud mot bygging mv i strandsonen ved sjøen (strandloven) § 2
Retten tok først stilling til om bryggen fra 1965-67 var i strid med strandloven, som gjaldt på oppføringstidspunktet. Staten anførte at bryggen var større enn det som var nødvendig for å tjene som atkomstbrygge, og at det kun var mindre brygger som ville blitt tillatt etter denne bestemmelsen.
​
I lovens § 2 heter det at man ikke uten særskilt samtykke kan oppføre «bygning, anlegg, konstruksjon eller innhengning». Bryggen er klart nok en konstruksjon. Av lovens § 3 nr 3 fremgår det at loven ikke gjelder for «brygge, naust eller annen vanlig innretning til sikring av grunneierens eller brukerens egen atkomst».
​
Retten var enig med oss i at lovens ordlyd gir rom både for små og noe større brygger innenfor det som er naturlig å benytte i forbindelsen med bruken av en eiendom. Her var det tale om en brygge på en relativt stor eiendom, på en øy uten noen fellesbrygge, nokså langt til havs. Retten kunne ikke se at en 15 meter lang brygge som var rett i overkant av tre meter bred, falt utenfor definisjonen av brygge til egen atkomst i bestemmelsen.
​
Retten var også enig i at bestemmelsen må tolkes i et historisk perspektiv. Bevisstheten knyttet til vern av strandsonen har endret seg betydelig i løpet av de siste drøyt 50 årene. I tråd med fremlagt kommunal praksis fra flere av de store hyttekommunene i nærområdet, Risør, Kragerø og Færder, ble denne type brygger ikke oppfattet som noe som krevde samtykke den gangen.
​
​
​
Meldeplikt for brygger etter bygningsloven av 1965
Bygningsloven 1965 § 84 nr 1 fastsetter en plikt til å melde blant annet «kaianlegg» og «andre varige konstruksjoner» til bygningsrådet før arbeidet iverksettes.
​
Spørsmålet var om bryggen fra 1965-67 var meldepliktig etter denne bestemmelsen. Det er forståelsen og rettstilstanden på det tidspunkt da bryggen ble oppført som må legges til grunn.
​
Retten mente en enkeltstående brygge på 54 kvadratmeter ikke omfattes av en naturlig forståelse av «kaianlegg», men faller inn under definisjonen «varig konstruksjon». Samtidig står «andre varige konstruksjoner» etter en opplisting av konstruksjoner i § 84 nr 1 som generelt sett er noe større eller av en viss farlighetsgrad. Det var etter rettens oppfatning naturlig å forstå «andre varige konstruksjoner» slik at det kreves en viss størrelse.
​
At det var slik underbygges etter rettens vurdering av en nokså entydig kommunal praksis fra kysten i Vestfold og Telemark hvor det ikke ble praktisert meldeplikt for slike brygger. Retten viste til fremlagt oversikt fra Færder kommune som viser at det bare var bryggesaker knyttet til småbåtanlegg i perioden 1965-1969, ikke private brygger. Heller ikke Kragerø eller Risør hadde slike saker i perioden. Tidligere bygningssjef i Kragerø forklarte da også at man ikke vurderte denne type brygger.
​
Retten kunne etter dette ikke se at det var godtgjort at det var meldeplikt for tiltak av denne størrelsesorden. Bryggen måtte da anses som lovlig oppført.
​
Dommen reiste for øvrig også en rekke andre interessante spørsmål, herunder om det var gitt en muntlig byggetillatelse til gjenoppbygging i 2011. Det var søkt om byggetillatelse til en ny brygge, og bygningssjefen hadde gitt klarsignal på telefon om at det bare var å sette i gang med bygging. Bygningssjefen gikk deretter av med pensjon, og tillatelse ble aldri skrevet ut. Staten prosederte på at det var formkrav til en tillatelse som stengte for at tillatelse kunne anses gitt, men tapte også på dette punktet